Forskere har funnet ut at selvrapporterte data er nøyaktige når enkeltpersoner forstår spørsmålene og når det er en sterk følelse av anonymitet og liten frykt for represalier. «Disse resultatene er svært like de som er funnet i andre undersøkelser, så vel som resultater samlet historisk.
Hvorfor er ikke selvrapporterende spørreskjemaer pålitelige?
Selvrapporteringsstudier har validitetsproblemer. Pasienter kan overdrive symptomene for å få situasjonen til å virke verre, eller de kan underrapportere alvorlighetsgraden eller hyppigheten av symptomene for å minimere problemene. Pasienter kan også ganske enkelt ta feil eller feil huske materialet som dekkes av undersøkelsen.
Er egenrapporter nyttige?
Generelt er selvrapportering enkelt og rimelig, og noen ganger forenkler forskning som ellers ville vært umulig. For å svare godt må respondentene være ærlige, ha innsikt i seg selv og forstå spørsmålene. Selvrapportering er et viktig verktøy i mye atferdsforskning.
Er spørreskjemaene pålitelige?
Spørreskjemaer er vanligvis ansett for å ha høy pålitelighet. Dette er fordi det er mulig å stille et enhetlig sett med spørsmål. Eventuelle problemer i utformingen av undersøkelsen kan utjevnes etter en pilotstudie. Jo mer lukkede spørsmål som brukes, jo mer pålitelig er forskningen.
Hva er ulempene med spørreskjemaer?
10Ulemper med spørreskjema
- Uærlige svar. …
- Ubesvarte spørsmål. …
- Forskjeller i forståelse og tolkning. …
- Vanskelig å formidle følelser og følelser. …
- Noen spørsmål er vanskelige å analysere. …
- Respondenter kan ha en skjult agenda. …
- Mangel på personalisering. …
- Samvittighetsløse svar.
