Når du kan se på et spesifikt sett med data og danne generelle konklusjoner basert på eksisterende kunnskap fra tidligere erfaringer, bruker du induktiv resonnement. Hvis du for eksempel gjennomgår befolkningsinformasjonen til en by de siste 15 årene, kan du se at befolkningen har økt jevnt.
Hva er induktiv resonnement og når er det nyttig?
Vi bruker induktiv resonnement i hverdagen for å bygge opp vår forståelse av verden. Induktiv resonnement underbygger også den vitenskapelige metoden: forskere samler inn data gjennom observasjon og eksperimenter, lager hypoteser basert på disse dataene og tester deretter disse teoriene videre.
Når vil du bruke et induktivt argument?
Vitenskap involverer også induktiv resonnement når brede konklusjoner trekkes fra spesifikke observasjoner; data fører til konklusjoner. Hvis dataene viser et håndgripelig mønster, vil det støtte en hypotese. For eksempel, etter å ha sett ti hvite svaner, kunne vi bruke induktiv resonnement for å konkludere med at alle svaner er hvite.
Hva kan induktiv resonnement brukes til?
Selv om alle premissene er sanne i en uttalelse, lar induktiv resonnement konklusjonen være usann. … Induktiv resonnement har sin plass i den vitenskapelige metoden. Forskere bruker det til å danne hypoteser og teorier. Deduktiv resonnement lar dem bruke teoriene til spesifikkesituasjoner.
Hvordan vet du når du skal bruke induktiv eller deduktiv resonnement?
Du kan bruke induktiv resonnement når forsøker å forstå hvordan noe fungerer ved å observere mønstre. Deduktiv resonnement, derimot, kan være mer nyttig når du skal definere og etablere forhold mellom to eller flere enheter.