Å bortføre eller begrense (en person) med makt, ved trussel om makt eller ved svik, uten lovens myndighet. [barn, barn + lur, å snappe (kanskje variant av nab eller av skandinavisk opprinnelse).] kid′napp·pee′, kid′nap·ee′ (kĭd′nă-pē′) n.
Hva kaller du en person som kidnapper?
Å abduct er å kidnappe – å ta noen mot deres vilje og fengsle dem. Etter en bortføring kan bortførerne (kidnapperne) sende en løsepenge og be om penger.
Hva er verbformen til kidnapper?
verb (brukt med objekt), kid·napped or kid·naped, kid·nap·ping or kid·napping·. å stjele, bære bort eller bortføre med makt eller svindel, spesielt for bruk som gissel eller for å utvinne løsepenger.
Hva betyr kidnapping?
transitivt verb.: å beslaglegge og holde tilbake eller frakte bort med ulovlig makt eller bedrageri og ofte med krav om løsepenger.
Hva er kidnapping på engelsk?
: en handling eller instans eller forbrytelsen med å beslaglegge, inneslutte, inveigle, bortføre eller bortføre en person med makt eller bedrageri, ofte med krav om løsepenger eller i tillegg av en annen forbrytelse.
