Arabinose er et femkarbonsukker som finnes mye i naturen og kan tjene som den eneste karbonkilden i mange bakterier. Proteinproduktene fra tre gener (araB, araA og araD) er nødvendig for arabinosenedbrytning i medlemmer av Enterobacteriaceae-familien, som E. coli og S.
Hva gjør arabinose med bakterier?
Når altså arabinose er tilstede for å slå på arabinoseoperonet, blir GFP produsert og bakteriene kan fluorescere. Uten arabinose uttrykkes ikke GFP-genet og det er ingen fluorescens. Så ved å variere næringssammensetningen kan en forsker kontrollere når (og om) florescens oppstår i de transformerte bakteriene.
Hva er rollen til arabinose i bakteriell transformasjon?
Arabinose fungerer som en allosterisk regulator av AraC, og endrer hvilke DNA-steder den binder seg til og hvordan den danner en dimer. Husk at arabinose er sukkeret som blir katabolisert av proteinene til AraBAD-operonet. Når arabinose tilsettes miljøet som E. coli lever i, binder den seg tett til AraC.
Hvorfor brukes arabinose?
Bruk i biologi
I syntetisk biologi brukes arabinose ofte som en enveis eller reversibel bryter for proteinuttrykk under Pbadpromoter i E. coli. Denne på-bryteren kan oppheves ved tilstedeværelse av glukose eller reverseres ved tilsetning av glukose i kulturmediet, som er en form for katabolittundertrykkelse.
Hvordanpåvirker arabinose genregulering og uttrykk i bakterier?
Når arabinose er tilstede, slapper araC av DNA-konfigurasjonen slik at transkripsjon kan skje, men når dette karbohydratet er fraværende, begrenser det samme proteinet DNAet til å redusere dets evne til å binde seg med RNA-polymerase.
