En allusjon er en indirekte referanse, mens en illusjon er noe som er uvirkelig eller ukorrekt. Hvert av substantivene har en beslektet verbform: allude "å referere indirekte til," og illude (ikke et veldig vanlig ord), som kan bety "å lure eller lure" eller "å underlagt en illusjon.»
Er allude et verb eller substantiv?
verb (brukt uten objekt), all·lud·ed, all·lud·ing. å referere tilfeldig eller indirekte; lage en hentydning (vanligvis etterfulgt av til): Han hentydet ofte til sin fattigdom. å inneholde en tilfeldig eller indirekte referanse (vanligvis etterfulgt av til): Brevet henspiller på noe som nå er glemt.
Hvorfor er allusjon et substantiv?
noe som er sagt eller skrevet som refererer til eller nevner en annen person eller subjekt på en indirekte måte (=henspiller på det) Uttalelsen hans ble sett på som en hentydning til den nylige politisk uro. Poesien hennes er full av obskur litterær hentydning.
Hvordan kan du bruke allude i en setning?
Eksempler på 'allude' i en setning allude
- Han har ofte hentydet til det, men ikke fort alt hele historien. …
- Han hentydet til noe annet også.
- Jada, han hadde laget en plate som hentyder til noe mer enn kompetanse. …
- Han hentydet også til 'betydelig nedadgående press'.
- Men han hentyder også mørkt til 'andre grunner'.
Er allude og unnvikelse det samme?
Allude betyr å referere til noe indirekte. … Elude, som delersamme opprinnelse som allude, betyr "å unnslippe" eller "å unnslippe persepsjon eller forståelse." For å huske, husk at unnvikelse starter med E, akkurat som rømme og unnslippe. Hvis hentydningen din er for vanskelig å forstå, kan den unnslippe leseren din.