Hver ribosomale enhet består av RNA-nukleotidmolekylene og deres tilhørende proteiner. Når disse to underenhetene er koblet sammen, utgjør det de aktive ribosomer for syntese av proteinet. Denne sammenføyningen av de to underenhetene gjøres hovedsakelig av magnesiumionene som er tilstede i cellen.
Hvordan holdes ribosomale underenheter sammen?
De to underenhetene (30S og 50S) til det bakterielle 70S-ribosomet holdes sammen av 12 dynamiske broer som involverer RNA–RNA, RNA–protein og protein–protein-interaksjoner. Prosessen med brodannelse, for eksempel om alle disse broene dannes samtidig eller i sekvensiell rekkefølge, er dårlig forstått.
Hvilket ion kreves for assosiering av ribosomale underenheter?
Spesielt magnesiumioner spiller en viktig rolle i subenhetens assosiasjon, tRNA-binding til dekodingsstedet, og generelt strukturen og stabiliteten til ribosomet (16– 20). Som vist i bakterielt 70S-ribosom, samvirker de toverdige metallionene for å holde de ribosomale underenhetene sammen (21).
Hvilket ion kreves for å holde de to ribosomale underenhetene sammen under proteinsyntese?
$Mg^{2+}$ er avgjørende for to vitale prosesser som for stabilisering av den sekundære strukturen til rRNA og binding av ribosomale proteiner til rRNA. Så ionet som kreves for å holde de to ribosomale enhetene sammen under proteinsyntese er $Mg^+$. Riktig svar er alternativ B.
Hvilket ion er ansvarlig for å binde de to underenhetene til ribosomer?
Mg2+ og K+ er de utbredte di- og monovalente kationene inne i cellene i alle tre domenene, og spiller en dominerende rolle i strukturen og funksjonen til biologiske makromolekyler. Ribosomer binder en betydelig del av tot alt Mg2+ og K+ kationer.